Astma i K-joggen

Jeg stopper opp. Det er ikke nok luft. Brystet er for lite, lungene, det piper der inne. Jeg kjenner den vanlige klaustrofobien, jeg hoster uten at det hjelper noe særlig, og jeg blir stående og hive etter pusten mens mamma klør meg på ryggen. Det går bra, Jostein, sier hun mens de treigeste gamle damene …

Utforming | design et nettsted som dette med WordPress.com
Sett i gang